Feed on
Posts
Comments

Lyden de nyss hørte var lyden av Høyres Peter Gitmark, som møttte seg selv i døren med et smell.

For noen dager siden gikk han ut med brask og bram og erklærte at han ikke er noen “løftepolitiker”. Da var det de fattige, og Kristin Halvorsens løftebrudd i den forbindelse, det handlet om.

I dag handler det om firefeltsvei mellom Oslo og Mandal (hvorfor Mandal, forresten? E39 slutter da ikke der!). Det garanterer Gitmark innen 2019 hvis Høyre kommer i regjering. Det minner da mistenkelig om en lovnad, men det er sikkert bare jeg som misforstår

Urfjells utslipp

Høyres Peter Gitmark vil bygge 4-felts vei mellom Oslo og Mandal (se egen sak), og mener det er en god miljøsak. Det har fått SVs Torbjørn Urfjell til å reagere. “Når Høyre får sjansen til å gjøre noe for miljøet, øker de utslippene”, sier han. Og argumenterer med at næringslivet  i hans hjemkommune Gjerstad heller vil ha et bedre togtilbud.

Urfjells reaksjon er like forutsigbar som den er meningsløs. SV må snart innse at bilen er kommet for å bli, og at det ikke er noen motsetning mellom vei og bane. En liten tur sydover i Europa viser det med all mulig tydelighet. Der ligger fler-felts motorveier side om side med avanserte høyhastighets jernbaner.

I tillegg er Urfjells resonnement svært forenklet. Dersom den eneste effekten av en utbygging fra 2 til 4 felt er at trafikken øker vil nok utslippene øke. Men en utbygging til fire felt har også andre konsekvenser, som trekker i motsatt retning: F eks vil bedre trafikkavvikling og mindre kø føre til at bilene oppholder seg kortere tid på veien. Bedre veier gir også mulighet til å holde jevnere fart og dermed oppnå mer økonomisk kjøring. Det er også helt åpenbart at flerfeltsveier reduserer ulykkesrisikoen. SVs svar på det er selvsagt “midtdeler”, men alle som har kjørt på en to-felts vei med midtdeler vet at det ikke er noen framtidsrettet løsning.

Dette er imidlertid nyanser som ikke passer inn i SV og Torbjørn Urfjells verdensbilde. Der er privatbilen for all framtid erklært som non grata. Selv om det som sagt er mye som tyder på at den er kommet for å bli…

Venstre har publisert 10 gode grunner til å velge dem framfor Høyre. I morgen skal de visstnok publisere 10 gode grunner til å velge dem framfor FrP. Holder de på slik vil vi snart ha bortimot 100 gode grunner til å velge dem framfor alle andre.

Jeg har tidligere stemt Venstre ved flere valg, og har grunnleggende sans for flere av deres standpunkter. I år er det imidlertid ikke aktuelt i det hele tatt, og det skyldes én eneste ting: Venstres motstand mot FrP har gått fra å være politisk uenighet til å bli renspikket fanatisme, blottet for enhver nyansering.

Et parti med Venstres stolte, demokratiske tradisjoner burde mer enn noen være bevisst på forskjellen mellom flertallsstyre og flertallsdiktatur.

Et parti med Venstres liberale holdninger burde mer enn noen skjønne at man i et sunt demokrati ikke over tid kan behandle 20-30% av velgerne som om de var dumme, eventuelt spedalske. I et sunt demokrati sørger flertallet for at også mindretallet blir hørt. Det var på den måten norske politikere klarte å bygge brede, samlende kompromisser før i tiden. Det er kun på den måten vi kan bygge brede, samlende kompromisser  i framtiden. Det skal faktisk Venstre være glade fior, for da kan det være at deres 5-6% også blir hørt..

I går kveld gikk det visstnok rykter om at Sponheim var på glid i forhold til FrP. Det vil han ikke ha på seg, og er derfor ute med kraftige presiseringer i dagens aviser. Ingen lefling med Frp der i gården!!!

Sponheims utfall, som verken er nye, originale eller spesielt oppsiktsvekkende, gir fornyet grunn til noen refleksjoner om demokratiets vesen.

Det er nemlig ikke sunt for demokratiet at et parti som i en årrekke har fått omkring 20% av stemmene fortsatt skal holdes utenfor maktens korridorer. Det er både underlig og tankevekkende at de øvrige politiske partiene, muligens med et lite unntak for Høyre, ikke synes å se dette. For de kan diskutere så ørene flagrer, og være fullstendig uenige  om alt fra homoekteskap til formueskatt, men når temaet er muligheten for at FrP kan komme i posisjon finner de sammen i en nesten rørende samstemthet. Det må unngås for enhver pris.  Sponheim, Høybråten og Halvorsen løfter seg til nye høyder i sine beskrivelser av hvor forferdelig FrP-samfunnet vil bli, uten å ta seg nevneverdig nær av at deres egne samfunnsmodeller slett ikke har noe flertall bak seg. Jeg blir bare trist når partiledere som selv på en god dag ikke kan unngå å skjele til sperregrensen har en blind tro på sin egen politikks fortreffelighet.  Det er noe med realtitetsorienteringen som ikke er helt patent her

Og realiteten er at Fremskrittspartiet, som har vært blant oss i mer enn 30 år, er kommet for å bli, og at en betydelig del av norske velgere sympatiserer med deres politikk. Man kan mene mangt om den politikken, og det gjør man da også, men vi har en styreform som baserer seg på representativt demokrati, og da påhviler det alle partier – inklusive Venstre, om Sponheim liker det eller ei – et ansvar for at alle røster blir hørt. Man kan ikke beklage seg over lav valgdeltakelse og politikerforakt når det første man gjør etter et valg er å ekskludere 20-30% av dem som faktisk har umaket seg med å avgi stemme!

Kristin Halvorsen var raus med løftene før hun ble finansminister. Både fattigdom og mangel på barnhageplasser skulle avskaffes. Det første er i praksis umulig, for fattigdom er et relativt begrep, og dermed vil det alltid være noen som har mindre enn andre. Såfremt man ikke tror på den kommunistiske idé om at alle skal få etter behov og yte etter evne. Men selv SV har vel innsett at dette neppe er noen nært forestående tilstand.

Løftet om full barnehagedekning er heller ikke oppfylt. Og siden Kristin Halvorsen fortsatt er finansminister snakker vi om et dobbelt løftebrudd: Ikke har hun skaffet nok barnehageplasser, og ikke har hun fratrådt, slik hun lovet å gjøre om det første løftet ikke ble oppfylt.

Og nå er hun sannelig ute med leppa igjen. Denne gangen er det oljeutvinning i nord som ALDRI skal finne sted så lenge SV sitter i regjering. Åjavelnei?

Jeg trodde at Kristin hadde lært litt etter fire år i regjerning. Jeg trodde hun omsider hadde innsett at man i et demokrati bør være forsiktig med å si “aldri” om noe som helst. KrF innså det for 25 år siden, da de gikk inn i Willochs regjering selv om de hadde lovet å “aldri” være med på å administrere abortloven. Nå bør det være SVs tur til å parkere de politiske absolutter der de hører hjemme; på roteloftet. Så slipper hun slike pinlige tilbaketog og bortforklaringer som vi er vitne til om dagen.

Honnør til Høyres Peter Gitmark, forresten. Han sier rett ut: Jeg lover ingenting. Det er forsåvidt også et absolutt utsagn, men uansett et løfte som er enklere å holde…

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har offentliggjort bildene som angivelig felte Treholt. Jeg bøyer mitt hode i ydmyk respekt for den eller de som har fattet denne beslutningen. Det er en imponerende demonstrasjon av åpenhet som fyller meg med varme og gode tanker, og fornyer min tillit til ordensmakten

Bildene er riktignok over 25 år gamle, og beviser ikke en dritt som ikke var kjent fra før, men i forhold til PSTs lettere paranoide verdensbilde er dette intet mindre enn et kvantesprang. Jeg er sikker på at at fremmede makter nå setter inn alle tilgjengelige ressurser på å analysere bildene ned til minste detalj, for her kan man lære meget om etteretningsstjenestens arbeidsmetoder. Derfor er det et modig steg PST nå har tatt. Jeg håper bare de ikke har kompromittert rikets sikkerhet!

For øvrig ville det gledet mitt hjerte enda mer om noen kunne fjerne sladdene fra selve dommen mot Arne Treholt, slik at jeg og andre kunne se hva han faktisk ble dømt for. For selv om ett bilde sier mer enn 1000 ord kan jeg ikke for mitt bare liv finne noen ulovligheter i PSTs bildemateriale.

UPs lusekjøringsbløff

For en drøy måned siden varslet UP dårlige tider for lusekjørere på norske veier. I sommer skulle nemlig innsatsen “til en stor grad rettes mot dem som lager kø på veiene”.

Nå leser vi at UP i juni og juli beslagla 1277 førerkort pga for høy fart, noe som visstnok skal være ny rekord. Kristin Halvorsen må vite hvor mange hundre tusen man tok inn i bøter.

Som den enkle sjel jeg er lurer jeg på hvor mange som ble vinket inn og fikk advarsel for å ha kjørt for sakte? Jeg er sikker på at UP har tall på det også, men vedder ei fartsbot på at det er så få at de ikke tør fortelle det! Når det er snakk om UP og trafikk er det nemlig én ting som teller: Penger og førerkort. Kjører man for fort går det automatikk både i botens størrelse og førerkortbeslaget, men kjører man for sakte er det en mye lengre og mer omstendelig prosess å få gjort noe som helst. Ergo blir det selvsagt ikke prioritert. Selv om UP har helt rett i at saktekjørere ofte skaper like mye fare som forfortkjørere.  Det blir bare ikke noe penger av det…

SAS er bekymret over planene om å etablere lyntog mellom de største byene i Norge. For de store flyplassene er de eneste som går med overskudd, og dette overskuddet hjelper Avinor med å betale for alle de små, som ikke går med overskudd. I følge SAS. Det er nesten så man hører styret i flyselskapet tørke bort en tåre eller to.

Men SAS burde slutte å bekymre seg for Avinor. Avinor er eid av staten Norge, som er et av verdens rikeste land. Og siden første artikkel i statens trosbekjennelse er troen på distriktene, vil nok staten finne en måte å løse Avinors eventuelle problemer på.

Det SAS derimot burde bekymre seg for er sine egne problemer. De påstår at de har gjeninnført service (i seg selv et interessant uttrykk, for da innrømmer de det alle reisende har oppdaget for lenge siden, nemlig at de på et tidspunkt sluttet å yte service…), men jobben er på langt nær gjort. Dernest har de problemer med lønnsomheten. Og så har de et omdømme-problem som ikke blir mindre av at de nå skyver Avinor foran seg i kampen mot mer miljøriktige transportformer.

Jeg unner SAS alt vel, og håper de lykkes med å omstille seg. For i 2009 bør vi ikke fly på strekninger som er så korte at innsjekking og sikkerhetskontroll tar lengre tid enn flyturen!

Navarsetes veibløff

Liv Signe Navarsete var i Kristiansand forleden. Bortsett fra å kvalifisere seg til terningkast to i den tv-sendte partilederdebatten kom hun også med en veipolitisk gladmelding: Regjeringen vil bygge ut Vågsbygdveien til fire felt! Det er snakk om 2,2 km til en pris av 1,8 milliarder. Det er selvsagt flott.

Men før jeg tar bølgen lurer jeg på følgende:

1) Vågsbygveien var et problem lenge før de rød-grønne etablerte sin rene flertallsregjering. Det vet Liv Signe Navarsete. Kravet om utbygging har også vært reist i mange, mange år. Det vet også Liv Signe Navarsete. Spørsmål: Hvorfor venter hun til en måned før valget med å annonsere at noe skal skje?? De rød-grønne har hatt nesten fire år på å spre lukten av nylagt asfalt, men den eneste lukten jeg kjenner når jeg stanger i køen på vestsiden av Kristiansand er lukten av eksos ispedd eimen av svidd valgflesk.

2) Vågsbygdveien er lenger enn 2,2 km. Liv Signe Navarsetes prosjekt vil ikke løse kø-problemet. Det vil bare flytte seg 2,2 km lenger ut. Og der vil folk fortsatt stange i kø, mens de venter på neste bevilgning. Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke for en gangs skyld gjøre en vegstrekning FERDIG når vi først holder på? Jeg vet at dette handler om distriktspolitikk og om behovet for å gi litt til alle, men som vegpolitisk strategi er det tragisk. En milliard her, noen hundre millioner der, ei bro her og en tunnel der. Det er klart; holder vi på lenge nok vil disse stubbene før eller siden møtes, slik at vi får sammenhengende veier av god standard. Men da er vi alle døde. Særlig hvis det skal gå fire år mellom hver gang de rød-grønne bestemmer seg for å satse på vei…

Til helvete med FrP?

Vil FrP kjøre Norge i grøfta? Ja, definitivt, skal vi tro Høybråten og Sponheim. De vil i det minste rasere velferdsstaten og alt annet vi har kjært, skal vi tro Arbeidepartiet.

Med slike utsagn røper de etablerte partiene først og fremst en oppsiktsvekkende mangel på tiltro til de samfunnsordninger de selv har bygget opp. Hvis Det Norske Hus er et så skrøpelig byggverk at det ikke tåler en fire-års fest med FrP som vertskap er det på høy tid at noen begynner å sjekke grunnmur og bærende konstruksjoner!

Dernest avdekker de etablerte partiene en historieløshet som man ikke skulle tro var mulig innenfor rammene av den norske enhetsskolen. Og vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til den rød-grønne regjeringen selv. Der sitter SV med tunge statsrådsposter, et parti hvis sentrale skikkelser for bare noen ti-år siden stod på Overvåkingspolitiets liste over farlige samfunnsfiender. Partileder Kristin Halvorsen er endog blitt finansminister, og har fylt den rollen med en stødighet og forutsigbarhet som er fullt på høyde med både Sigbjørn Johnsen og Per-Kristian Foss.

Er det virkelig noen som tror at FrP ville benytte en eventuell regjerningsmakt til å kjøre Norge i grøfta, og dermed for all overskuelig framtid henvise seg selv til den politiske søppeldyngen? Selvsagt ikke. Derimot er det overveiende sannsynlig at FrP ikke vil få flertall alene, og følgelig vil måtte kompromisse og svelge kameler både på langs og på tvers. I tillegg er jeg personlig overbevist om at et FrP i posisjon vil bli mye snillere, mer forsiktig og mer ansvarlig enn et FrP i opposisjon. Og det vil først og fremst være et problem for FrP,  som bygger mye av sin suksess på å være annerledes enn de øvrige partiene.

Men til helvete går det ikke, verken med FrP eller Norge.

« Newer Posts - Older Posts »