Det lover heller ikke bra for norsk økonomi. For er det noe Sigbjørn Johnsen kan er det å administre pengebingen i krisetider. Så han er et godt valg, bevares. Tankekorset er at det ikke finnes flere som ham..

Det er også en lissepasning til dem som ønsker å slå politisk mynt på alt som er galt når det gjelder innvandring og integrering.

Politiskolens rektor forsvarer opptakspraksisen med at det viktigste tross alt er hva studentene kan når de går ut, ikke hva de kan når de kommer inn. Det er med respekt å melde det dummeste jeg har hørt fra noen skoleleder på veldig, veldig lenge! Hvis dette var riktig ville jo ethvert opptakskrav ved enhver utdanningsinstitusjon være meningsløst. Da spiller det ingen rolle hva legestudenten kan når han begynner på studiet. Da er det det ikke så nøye hva ingeniørspiren kan når hun starter sin utdannelse. Da er det ikke så farlig om lærerstudenten i utgangspunktet mangler kunnskaper i sentrale fag.

Vi får håpe at politi-rektoren er blitt misforstått eller feilsitert av en journalist som strøk i norsk.

Men siden det neppe er tilfelle (ettersom journalisthøgskolen faktisk tar sine egne opptakskrav på ramme alvor!) håper jeg heller at noen hvisker politirektor og opptaksnemnd noen ord i øret, og forteller dem at dette både er dårlig skolepolitikk og dårlig integreringspolitikk. Hvis de snakker riktig sent og veldig tydelig kan det jo være budskapet når inn.

Sponheims utfall, som verken er nye, originale eller spesielt oppsiktsvekkende, gir fornyet grunn til noen refleksjoner om demokratiets vesen.

Det er nemlig ikke sunt for demokratiet at et parti som i en årrekke har fått omkring 20% av stemmene fortsatt skal holdes utenfor maktens korridorer. Det er både underlig og tankevekkende at de øvrige politiske partiene, muligens med et lite unntak for Høyre, ikke synes å se dette. For de kan diskutere så ørene flagrer, og være fullstendig uenige  om alt fra homoekteskap til formueskatt, men når temaet er muligheten for at FrP kan komme i posisjon finner de sammen i en nesten rørende samstemthet. Det må unngås for enhver pris.  Sponheim, Høybråten og Halvorsen løfter seg til nye høyder i sine beskrivelser av hvor forferdelig FrP-samfunnet vil bli, uten å ta seg nevneverdig nær av at deres egne samfunnsmodeller slett ikke har noe flertall bak seg. Jeg blir bare trist når partiledere som selv på en god dag ikke kan unngå å skjele til sperregrensen har en så blind tro på sin egen politikks fortreffelighet.  Det er noe med realtitetsorienteringen som ikke er helt patent her

Og realiteten er at Fremskrittspartiet, som har vært blant oss i mer enn 30 år, er kommet for å bli, og at en betydelig del av norske velgere sympatiserer med deres politikk. Man kan mene mangt om den politikken, og det gjør man da også, men vi har en styreform som baserer seg på representativt demokrati, og da påhviler det alle partier – inklusive Venstre, om Sponheim liker det eller ei – et ansvar for at alle røster blir hørt. Man kan ikke beklage seg over lav valgdeltakelse og politikerforakt når det første man gjør etter et valg er å ekskludere 20-30% av dem som faktisk har umaket seg med å avgi stemme!

Men SAS burde slutte å bekymre seg for Avinor. Avinor er eid av staten Norge, som er et av verdens rikeste land. Og siden første artikkel i statens trosbekjennelse er troen på distriktene, vil nok staten finne en måte å løse Avinors eventuelle problemer på.

Det SAS derimot burde bekymre seg for er sine egne problemer. De påstår at de har gjeninnført service (i seg selv et interessant uttrykk, for da innrømmer de det alle reisende har oppdaget for lenge siden, nemlig at de på et tidspunkt sluttet å yte service…), men jobben er på langt nær gjort. Dernest har de problemer med lønnsomheten. Og så har de et omdømme-problem som ikke blir mindre av at de nå skyver Avinor foran seg i kampen mot mer miljøriktige transportformer.

Jeg unner SAS alt vel, og håper de lykkes med å omstille seg. For i 2009 bør vi ikke fly på strekninger som er så korte at innsjekking og sikkerhetskontroll tar lengre tid enn flyturen!

Den norske stat synes nemlig totalt umettelig på avgifter. Det er det siste staten tenker på før han sovner. Det er det hans våte drømmer handler om. Og det er det første han tenker på når han våkner om morgenen, og kjenner sitringen i underlivet:  Hva kan vi avgiftsbelegge i dag? Eller: Hvilken avgift kan vi øke i dag? Tilsvarende har staten rett som det er noen riktig leie mareritt, som uten unntak handler om at han en dag skal våkne til erkjennelsen av at det ikke finnes noe mer å avgiftsbelegge, ingen flere avgifter å øke. Det er en tanke som får staten til å kaldsvette. Når staten har søvnløse netter, og det har han rett som det er, skyldes det nesten alltid disse vonde drømmene. (Jeg er forresten overbevist om at det er denne mangelen på søvn som ofte gjør staten så sur og grinete og humorløs, men det er en annen sak).

Det vanligste er nok likevel at staten våkner opplagt og uthvilt. Og det er godt for ham. Arbeidet med å finne på nye avgifter er nemlig et arbeid som krever stor kreativitet, simpelthen fordi det aller, aller meste allerede er avgiftsbelagt i Norge. Man skulle ikke tro det gikk an å finne på noe mer. Men staten er flink, og klarer hele tiden å tilfredsstille kåtskapen. Og dermed holde marerittene på avstand.

Mitt favoritteksempel på denne kreativiteten er den såkalte “personskadeavgiften”. Den ble innført for noen år siden fordi staten oppdaget at det faktisk kostet masse penger å behandle ofre for trafikkulykker. Man skulle tro at denne behandlingen inngikk i sykehusenes ordinære “repertoir”, og slik sett allerede var finansiert over skatteseddelen. Og det er den nok også, men staten trenger alltid mer penger, og et sted skal de komme fra. Ergo kom han opp med personskadeavgiften, som angivelig skulle brukes til ulykkesforebyggende arbeid og tilsvarende gode formål. For å gjøre det litt mindre åpenbart at dette bare var en ny skatt ble avgiften krevd inn av forsikringsselskapene, sammen med den ordinære forsikringspremien. Og slik gikk det noen år, inntil staten oppdaget at dette ikke var en spesielt effektiv innkrevingsmetode. Og så besluttet han at staten skulle kreve inn avgiften selv, sammen med årsavgiften. Og dermed hadde han forklart hvorfor årsavgiften plutselig gikk opp med noen hundrelapper, og hvorfor biler som før ikke hadde betalt årsavgift (eks: veterankjøretøy) nå plutselig måtte betale. Og vips hadde han øket både årsavgiften og avgiftsgrunnlaget med mange millioner, før noen helt hadde fått med seg hva som skjedde.

Sånn er staten. Han er flink til å tilfredsstille seg selv. Rene superonanisten. Selv om det er oss det går ut over.