La det bare være sagt: Det er ubegripelig at et land med Norges beliggenhet og Norges økonomiske handlekraft ikke klarer å holde seg med nok utstyr til å brøyte snøen som kommer hver vinter. Vi har ræven full av penger, og globusen forteller meg at snø må påregnes hver eneste vinter. Vi har riktignok hatt noen milde vintre, etc etc, men det er ingen unnskyldning. Skam til Vegvesenet og de politikerne som er ansvarlige for denne sultefôringen.

La det også være sagt at jeg har NULL-O sympati for utenlandske trailere på sommerdekk. Det er aldeles utrolig – og selvsagt livsfarlig -  at disse vogntogene får ferdes fritt på våre veier. Politiet sier de ikke rekker å kontrollere alle, og at noen endog stopper og tar av kjettingene så snart polisen har kjørt sin vei. Det er sikkert bare jeg som er dum, men hvorfor kan ikke våre kjære myndigheter gjøre med disse som de gjør med landets egne borgere, nemlig ØKE BØTESATSENE så det monner. Bot for å kjøre uten kjetting: 100 000. Kan ikke fyren betale tar man beslag i bilen. Jeg mener; Ola Nordmann får 10 000 for å kjøre i 100 i 70′en. Det er lenge siden norske bøtesatser gikk over i det absurde, men akkurat når det gjelder trailere på dårlige dekk som sperrer veien og lager kaos og utsetter alle andre for livsfare er jeg faktisk enig: Skru opp satsene så høyt at det ryktes over hele øst-Europa: I Norge kødder du ikke med kjettingbruken!

Men i dag skal det verken handle om mangel på brøytebiler eller polakker på sommerdekk. I dag skal jeg nok en gang uttrykke min frustrasjon, nei, sinne!, over det norske veinettet. Det er selvsagt ikke bra at vi mangler brøytebiler. Og det er ikke bra med polakker på sommerdekk. Men når en manglende brøytebil, eller en polakk på tvers, skaper komplett kaos, kolonnekjøring og stengte veier, så skyldes det først og fremst at vårt europa- og riksveinett er totalt mangelfullt. Deler av E18 mellom Kristiansand og Stavanger, Norges 4. og 5.største byer, er så smal at det ikke engang er plass til midtstripe! Da er det ikke til å undres at veien blir stengt når en trailer står på tvers. I realiteten trengs det ikke mer enn en liten Brenderup-tilhenger for å skape det komplette sammenbrudd på en våre viktigste ferdselsårer. Jeg skjønner at det fra tid til annen er nødvendig med kolonnekjøring på Hardangervidda; at Haukeli kan være stengt; at det er problemer på Kvænangsfjellet. Men her snakker vi om E18 i området Lyngdal-Vigeland. Ikke akkurat noen fjellovergang. Og laaaaangt syd for Polarsirkelelen. For å si det på en annen måte: Når det er kolonnekjøring på E18 i Vest-Agder blir det sein vår!

Så uansett hvor irritert jeg blir over mangelen på brøyekapasitet; uansett hvor irriterende det er å lese om øst-europeere som driter fullstendig i sikkerhet og framkommenlighet for seg selv og andre: De største skurkene i denne saken, de mest uansvarlige, de største unnasluntrerne, de minst handlekraftige, er de norske politikere som i snart 50 år har flådd bilister og skattebetalere for tusenvis av milliarder og bare brukt en brøkdel på å oppruste veier (og annen infrastruktur. Les: NSB), med det resultat at selv Albania har flere motorveikilometer enn Norge.

Konsekvensene står å lese om i dagens Aftenposten på nett

Dette er ille nok, og en knusende dom over flere ti år med totalt feilslåtte og utilstrekkelige veiinvesteringer. Feilslåtte fordi veimilliardene i stor grad har gått til meningsløse bro- og tunnelprosjekter i grisgrendte strøk på vestlandet, og utilstrekkelige fordi vi ikke er i nærheten av å ha et tidsmessis veinett.

Men så leser vi at det står like dårlig til med jernbanenettet. Fagfolk snakker om 30 års etterslep der også, og de siste ukenes togkaos forklares langt på veg med at verken spor eller rullende materiell holder den standard man skulle forvente i et nord-europeisk land i det 21.århundre.

Noe er riv ruskende galt her.

Våre politikere snakker så øyet blir stort og vått om viktigheten av å etterlate våre etterkommere mange hundre milliarder på et oljefond, slik at det blir mulig for dem å fortsette å finansiere det gigantiske rave-partyet som kalles ”velferdsstaten”. Jeg er redd festen tar brått slutt når våre barn og barnbarn oppdager den fulle rekkevidden av mange ti-år med forsømmelser på samferdselsområdet.

I forhold til våre politikeres manglende syn for samfunnsnyttige og fremtidsrettede samferdselsinvesteringer er det sant som det er sagt: Man trenger ikke å ha ræven full av penger for å drite seg ut, men du verden som det hjelper

Nå leser vi at UP i juni og juli beslagla 1277 førerkort pga for høy fart, noe som visstnok skal være ny rekord. Kristin Halvorsen må vite hvor mange hundre tusen man tok inn i bøter.

Som den enkle sjel jeg er lurer jeg på hvor mange som ble vinket inn og fikk advarsel for å ha kjørt for sakte? Jeg er sikker på at UP har tall på det også, men vedder ei fartsbot på at det er så få at de ikke tør fortelle det! Når det er snakk om UP og trafikk er det nemlig én ting som teller: Penger og førerkort. Kjører man for fort går det automatikk både i botens størrelse og førerkortbeslaget, men kjører man for sakte er det en mye lengre og mer omstendelig prosess å få gjort noe som helst. Ergo blir det selvsagt ikke prioritert. Selv om UP har helt rett i at saktekjørere ofte skaper like mye fare som forfortkjørere.  Det blir bare ikke noe penger av det…

Den norske stat synes nemlig totalt umettelig på avgifter. Det er det siste staten tenker på før han sovner. Det er det hans våte drømmer handler om. Og det er det første han tenker på når han våkner om morgenen, og kjenner sitringen i underlivet:  Hva kan vi avgiftsbelegge i dag? Eller: Hvilken avgift kan vi øke i dag? Tilsvarende har staten rett som det er noen riktig leie mareritt, som uten unntak handler om at han en dag skal våkne til erkjennelsen av at det ikke finnes noe mer å avgiftsbelegge, ingen flere avgifter å øke. Det er en tanke som får staten til å kaldsvette. Når staten har søvnløse netter, og det har han rett som det er, skyldes det nesten alltid disse vonde drømmene. (Jeg er forresten overbevist om at det er denne mangelen på søvn som ofte gjør staten så sur og grinete og humorløs, men det er en annen sak).

Det vanligste er nok likevel at staten våkner opplagt og uthvilt. Og det er godt for ham. Arbeidet med å finne på nye avgifter er nemlig et arbeid som krever stor kreativitet, simpelthen fordi det aller, aller meste allerede er avgiftsbelagt i Norge. Man skulle ikke tro det gikk an å finne på noe mer. Men staten er flink, og klarer hele tiden å tilfredsstille kåtskapen. Og dermed holde marerittene på avstand.

Mitt favoritteksempel på denne kreativiteten er den såkalte “personskadeavgiften”. Den ble innført for noen år siden fordi staten oppdaget at det faktisk kostet masse penger å behandle ofre for trafikkulykker. Man skulle tro at denne behandlingen inngikk i sykehusenes ordinære “repertoir”, og slik sett allerede var finansiert over skatteseddelen. Og det er den nok også, men staten trenger alltid mer penger, og et sted skal de komme fra. Ergo kom han opp med personskadeavgiften, som angivelig skulle brukes til ulykkesforebyggende arbeid og tilsvarende gode formål. For å gjøre det litt mindre åpenbart at dette bare var en ny skatt ble avgiften krevd inn av forsikringsselskapene, sammen med den ordinære forsikringspremien. Og slik gikk det noen år, inntil staten oppdaget at dette ikke var en spesielt effektiv innkrevingsmetode. Og så besluttet han at staten skulle kreve inn avgiften selv, sammen med årsavgiften. Og dermed hadde han forklart hvorfor årsavgiften plutselig gikk opp med noen hundrelapper, og hvorfor biler som før ikke hadde betalt årsavgift (eks: veterankjøretøy) nå plutselig måtte betale. Og vips hadde han øket både årsavgiften og avgiftsgrunnlaget med mange millioner, før noen helt hadde fått med seg hva som skjedde.

Sånn er staten. Han er flink til å tilfredsstille seg selv. Rene superonanisten. Selv om det er oss det går ut over.