Det er litt patetisk å se hvordan Høyre, som i valgkampen gikk høyt på banen i forhold til personvern og overvåking, pingler helt ut når det handler om EUs datalagringsdirektiv. De kan ikke bestemme seg før regjeringen har svart på Erna Solbergs 14 spørsmål, som blant annet handler om en del praktiske forhold knyttet til en eventuell innføring av direktivet, samt en vurdering av konsekvensene av å ikke innføre det. Osv osv.
Maken til tåkelegging skal man lete lenge, og forhåpentligvis forgjeves, etter.
Jeg trodde i mitt enfold at Høyre var et parti av prinsipper. At Høyre stod for noe. At de tok standpunkt (gjerne der andre sviktet). Slik de gjorde i programmet foran høstens stortingsvalg. Og så viser det seg at de ikke er prinsipielle i det hele tatt. At det f eks spiller en rolle om våre kommunikasjonsdata skal lagres i 6 eller 24 måneder (de bør ikke lagres i det hele tatt!). Eller at f eks Jonas Gahr Støres vurdering av hva EU vil tenke om oss skal påvirke vår beslutning (det finner vi tidsnok ut av! Og siden når ble Gahr Støre Høyres ledestjerne?).
I USA ser vi av og til at politikere oppfordres til å skaffe seg selv en ryggrad. Det burde Erna og Høyre også gjøre. Skaffe seg en ryggrad altså.