Noen ganger vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte over norsk innvandringspolitikk. Men når Aftenposten melder at Politihøgskolen har lempet på norsk-kravene for å trekke til seg flere studenter med innvandrerbakgrunn blir jeg bare oppgitt. Og sint. For dette er en hån mot alle: Det er en hån mot alle dem som arbeider hardt for å bli integrert i det norske samfunnet, et arbeid hvor språket står helt sentralt. Det er en hån mot en politietat som er like opptatt av sin profesjonalitet som enhver annen yrkesgruppe. Og det er en hån mot det publikum politiet skal tjene.
Det er også en lissepasning til dem som ønsker å slå politisk mynt på alt som er galt når det gjelder innvandring og integrering.
Politiskolens rektor forsvarer opptakspraksisen med at det viktigste tross alt er hva studentene kan når de går ut, ikke hva de kan når de kommer inn. Det er med respekt å melde det dummeste jeg har hørt fra noen skoleleder på veldig, veldig lenge! Hvis dette var riktig ville jo ethvert opptakskrav ved enhver utdanningsinstitusjon være meningsløst. Da spiller det ingen rolle hva legestudenten kan når han begynner på studiet. Da er det det ikke så nøye hva ingeniørspiren kan når hun starter sin utdannelse. Da er det ikke så farlig om lærerstudenten i utgangspunktet mangler kunnskaper i sentrale fag.
Vi får håpe at politi-rektoren er blitt misforstått eller feilsitert av en journalist som strøk i norsk.
Men siden det neppe er tilfelle (ettersom journalisthøgskolen faktisk tar sine egne opptakskrav på ramme alvor!) håper jeg heller at noen hvisker politirektor og opptaksnemnd noen ord i øret, og forteller dem at dette både er dårlig skolepolitikk og dårlig integreringspolitikk. Hvis de snakker riktig sent og veldig tydelig kan det jo være budskapet når inn.