Liv Signe Navarsete var i Kristiansand forleden. Bortsett fra å kvalifisere seg til terningkast to i den tv-sendte partilederdebatten kom hun også med en veipolitisk gladmelding: Regjeringen vil bygge ut Vågsbygdveien til fire felt! Det er snakk om 2,2 km til en pris av 1,8 milliarder. Det er selvsagt flott.
Men før jeg tar bølgen lurer jeg på følgende:
1) Vågsbygveien var et problem lenge før de rød-grønne etablerte sin rene flertallsregjering. Det vet Liv Signe Navarsete. Kravet om utbygging har også vært reist i mange, mange år. Det vet også Liv Signe Navarsete. Spørsmål: Hvorfor venter hun til en måned før valget med å annonsere at noe skal skje?? De rød-grønne har hatt nesten fire år på å spre lukten av nylagt asfalt, men den eneste lukten jeg kjenner når jeg stanger i køen på vestsiden av Kristiansand er lukten av eksos ispedd eimen av svidd valgflesk.
2) Vågsbygdveien er lenger enn 2,2 km. Liv Signe Navarsetes prosjekt vil ikke løse kø-problemet. Det vil bare flytte seg 2,2 km lenger ut. Og der vil folk fortsatt stange i kø, mens de venter på neste bevilgning. Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke for en gangs skyld gjøre en vegstrekning FERDIG når vi først holder på? Jeg vet at dette handler om distriktspolitikk og om behovet for å gi litt til alle, men som vegpolitisk strategi er det tragisk. En milliard her, noen hundre millioner der, ei bro her og en tunnel der. Det er klart; holder vi på lenge nok vil disse stubbene før eller siden møtes, slik at vi får sammenhengende veier av god standard. Men da er vi alle døde. Særlig hvis det skal gå fire år mellom hver gang de rød-grønne bestemmer seg for å satse på vei…
Hehehe
Spot on
Utrolig hva som skal fikses de to siste månedene før valget, der ingenting skjer på fire år?
et annet veldig godt eksempel er stuntet om kulturskoler som alle med litt økonomisk innsikt forstår ikke er mulig å gjennomføre.