Feed on
Posts
Comments

“Det funker ikke med Ap”

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) slår fast at det ikke “funker” med Ap, og at det er nødvendig med en ny kurs for landet. Synspunktet fremmes i forbindelse med at nestleder i KrF, Dagrunn Eriksen, åpner for et samarbeid med FrP etter neste valg, noe som visst er blitt mer spiselig for KrF nå som FrP er blitt så små. Eller noe i den duren.
Hmm.
Her forleden mener jeg å huske at tidligere statssekretær for KrF, Janne Haaland Matlary, meldte seg ut av KrF i protest mot at partiet holdt døra åpen for samarbeid både mot venstre og høyre. Men vil de det da, hvis Ap ikke “funker”, og til overmål har køddet med den ene KrF-hjerte-saken etter den andre (trosfrihet, kristen kulturarv og kontantstøtte)?? Har kanhende Matlary meldt seg ut til ingen nytte, eller er det hennes utmeldelse som har fått KrF-Ropstad til å se lyset?
For oss som sluttet å stemme KrF etter at Høybråten overtok er det ikke så nøye om de roter litt, men det hadde jo vært kjekt å vite ha de egentlig mener..

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppe hevdet forleden at 70% av trafikkulykkene skyldes forhold ved føreren, mens kun 30% skyldes forhold ved veien. Sagt på en annen måte: 7 av 10 som dør eller blir lemlestet i trafikken har bare seg selv å takke.  De andre tre har samferdselsministeren ansvaret for.

Det er ikke min hensikt å raljere over statsrådens misbruk av statistikk. Derimot er jeg etter hvert blitt inderlig lei av myndighetenes nesten ensidige fokus på den enkelte trafikants holdninger når trafikksikkerhet skal diskuteres.  Kleppas utsagn om at 70% av ulykkene skyldes forhold ved føreren er i så måte meget illustrerende. Hvis det er sant sier det seg selv at vi må fokusere på holdningsskapende arbeid, og sette inn tiltak som kan påvirke disse holdningene. Lave fartsgrenser kombinert med   hyppige politikontroller og strenge (eller rettere sagt: dyre) straffereaksjoner er i så måte et yndet virkemiddelsett.

Det er vel og bra å fokusere på den enkeltes holdninger. Og det er klart at mange av våre veier er i så dårlig forfatning at selv 70 km/t er i overkant fort. Og det er klart at mange av oss bryter disse fartsgrensene og må finne oss i å bli straffet for det.

Mitt poeng er ikke desto mindre at det holdningsskapende arbeidet bare er én side av en sak med svært mange fasetter.

Et sideblikk på mitt ansvar som bedriftsleder belyser dette.  Som daglig leder av en industribedrift har jeg et overordnet ansvar for å ivareta helse og sikkerhet til alle som befinner seg på anlegget.  Det gjør jeg ved å sørge for at vi til enhver tid – og samtidig – fokuserer på tre forhold: at anlegget er så godt sikret som mulig, at alle som ferdes her kjenner faremomentene eller –områdene, og at alle har det personlige verneutstyret som skal til for å begrense konsekvensene når noe likevel går galt.

Skulle jeg fulgt samferdselsministerens logikk kunne jeg valgt en mye enklere tilnærming. For også hos meg er det kanskje slik at 70% av ulykkene skyldes forhold ved den enkelte, som fra tid til annen kan være uforsiktig, uoppmerksom, glemsk, ukonsentrert, tankeløs – eller rett og slett gir blaffen i reglene og skader seg som følge av det.   Skulle jeg fulgt samferdselsministerens logikk kunne jeg droppet mye av sikringsarbeidet rundt på anlegget, og simpelthen nøyd meg med å a) formane den enkelte til å være forsiktig, og b) straffe ham eller henne strengt når de brøt reglene.

Men jeg kan ikke følge samferdselsministerens logikk. Da hadde Arbeidstilsynet vært her for lenge siden, og jeg hadde vært uten jobb og sannsynligvis bak lås og slå.

For jeg ivaretar ikke mitt ansvar som bedriftsleder ved utelukkende å fokusere på den enkeltes holdninger. Derimot plikter jeg å treffe alle tiltak som står i min makt for å hindre at et øyeblikks uoppmerksomhet fører til lemlestelse eller død.  Jeg plikter i siste omgang å beskytte den enkelte mot seg selv, slik at han eller hun ikke kommer til skade selv om de oppfører seg uansvarlig og/eller gjør noe ulovlig.

Slik må det være, for mennesket er ikke 100% aktpågivende hele tiden, og vi er ikke alltid så varsomme og hensynsfulle som vi burde være.

I forhold til arbeidslivet har myndighetene tatt høyde for dette, og pålagt meg og alle andre bedriftsledere et omfattende ansvar.

I forhold til trafikken har myndighetene flagget en såkalt ”null-visjon”, en målsetning om 0 døde eller alvorlig skadde i trafikken.  Det er en visjon som er like vakker som den er meningsløs.

For skal null-visjonen bli noe annet enn en tulle-visjon må det settes inn langt flere tiltak enn bare laserkontroller og fartsbøter.  Da må samferdselsministeren sørge for at veiene sikres så godt at et øyeblikks uoppmerksomhet ikke får døden til følge.  Da må finansministeren foreta en radikal omlegging av avgiftssystemet slik  at de nyeste og sikreste bilene blir tilgjengelig for alle (også ungdommen, som beviselig kræsjer mest).  Hvis myndighetene graver litt i statistikkene sine vil de f eks finne at forskjellen mellom en ulykke i en ny bil kontra en som er 20 år gammel er at føreren av den første bilen kan forlate åstedet på egne ben, mens føreren av den gamle bilen blir båret bort i kiste.

Så kan man selvsagt argumentere med at ”det burde føreren av den gamle bilen tenkt på”, og det burde han selvsagt. Man kan legge til at han også burde tenkt på at veien var smal, humpete og manglet midtdeler, og det burde han selvsagt også.

Men så gjør han ikke alltid det, og da har myndighetene et like klart ansvar for å begrense konsekvensene som jeg har i min jobb

Erna Solberg har fått Høyres landsmøte med seg på å utsette avgjørelsen omkring datalagringsdirektivet. Saken er ikke klar nok, sier hun, og legger til en porsjon selvskryt: “Vi er det eneste partiet som har tatt denne grunnleggende debatten, og det synes jeg vi skal bruke litt mer tid på, fordi jeg mener vi ikke har klarhet i alle ting”, skal hun ha sagt i følge Aftenposten.

Jeg lurer på om det i det hele tatt har streifet Erna at det kan være Høyre som er sent ute her, og ikke alle de andre som er for raske? Datalgringsdirektivet har vært kjent siden 2006, og den hjemlige debatten er i alle fall et år gammel. Og folk som har langt bedre greie på data enn både Erna og jeg tilsammen har for lengst avslørt at dette direktivet ikke vil ha noen som helst betydning for kampen mot terror. En gjennomsnittlig ungdomsskoleelev kan nok om disse tingene til å omgå de hindringene som direktivet angivelig setter opp. De eneste som rammes av datalagringsdirektivet er publikum generelt, som må finne seg i nok et meningsløst overvåkingstiltak, der alle i utgangspunktet overvåkes for om mulig å fakke de som ikke har rent mel i posen.

Jeg skjønner at dette direktivet gir Ingelin Killengreen og hennes overvåkingskåte kolleger våte drømmer, men at Erna Solberg og Høyre lar seg dupere så lett, er intet mindre enn skuffende.

Under “Kunngjøringer” på side 20 i dagens utgave av Fædrelandsvennen kan man i dag lese følgende “Forslag til forskrift”:

  1. Med bakgrunn i bruk av Vogts Villa til fritidsbolig for Kronprinsparet er et areal rundt vilaen av sikkerhetsmessige grunner avsperret for allmenn ferdsel og opphold.
  2. Området vil være utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold til enhver tid

For noen dager siden hevdet Kristiansands-ordfører Per Sigurd Sørensen at avtalen med Kronpen og Mette-Marit ikke ville føre til noen privatisering av øya.

Jeg har ikke greie på sånn derre kongeting, men å sperre et område for ferdsel til enhver tid høres da veldig privatiserende ut?

I dag snør det på Sørlandet. Og som vanlig klarer ikke brøytemannskapene å holde unna for snøen. Og som vanlig er det opptil flere utenlandske (les: østeuropeiske) trailere uten kjettinger som forårsaker sammenbrudd i trafikken. Aftenposten melder om kaos og kolonnekjøring.

La det bare være sagt: Det er ubegripelig at et land med Norges beliggenhet og Norges økonomiske handlekraft ikke klarer å holde seg med nok utstyr til å brøyte snøen som kommer hver vinter. Vi har ræven full av penger, og globusen forteller meg at snø må påregnes hver eneste vinter. Vi har riktignok hatt noen milde vintre, etc etc, men det er ingen unnskyldning. Skam til Vegvesenet og de politikerne som er ansvarlige for denne sultefôringen.

La det også være sagt at jeg har NULL-O sympati for utenlandske trailere på sommerdekk. Det er aldeles utrolig – og selvsagt livsfarlig -  at disse vogntogene får ferdes fritt på våre veier. Politiet sier de ikke rekker å kontrollere alle, og at noen endog stopper og tar av kjettingene så snart polisen har kjørt sin vei. Det er sikkert bare jeg som er dum, men hvorfor kan ikke våre kjære myndigheter gjøre med disse som de gjør med landets egne borgere, nemlig ØKE BØTESATSENE så det monner. Bot for å kjøre uten kjetting: 100 000. Kan ikke fyren betale tar man beslag i bilen. Jeg mener; Ola Nordmann får 10 000 for å kjøre i 100 i 70′en. Det er lenge siden norske bøtesatser gikk over i det absurde, men akkurat når det gjelder trailere på dårlige dekk som sperrer veien og lager kaos og utsetter alle andre for livsfare er jeg faktisk enig: Skru opp satsene så høyt at det ryktes over hele øst-Europa: I Norge kødder du ikke med kjettingbruken!

Men i dag skal det verken handle om mangel på brøytebiler eller polakker på sommerdekk. I dag skal jeg nok en gang uttrykke min frustrasjon, nei, sinne!, over det norske veinettet. Det er selvsagt ikke bra at vi mangler brøytebiler. Og det er ikke bra med polakker på sommerdekk. Men når en manglende brøytebil, eller en polakk på tvers, skaper komplett kaos, kolonnekjøring og stengte veier, så skyldes det først og fremst at vårt europa- og riksveinett er totalt mangelfullt. Deler av E18 mellom Kristiansand og Stavanger, Norges 4. og 5.største byer, er så smal at det ikke engang er plass til midtstripe! Da er det ikke til å undres at veien blir stengt når en trailer står på tvers. I realiteten trengs det ikke mer enn en liten Brenderup-tilhenger for å skape det komplette sammenbrudd på en våre viktigste ferdselsårer. Jeg skjønner at det fra tid til annen er nødvendig med kolonnekjøring på Hardangervidda; at Haukeli kan være stengt; at det er problemer på Kvænangsfjellet. Men her snakker vi om E18 i området Lyngdal-Vigeland. Ikke akkurat noen fjellovergang. Og laaaaangt syd for Polarsirkelelen. For å si det på en annen måte: Når det er kolonnekjøring på E18 i Vest-Agder blir det sein vår!

Så uansett hvor irritert jeg blir over mangelen på brøyekapasitet; uansett hvor irriterende det er å lese om øst-europeere som driter fullstendig i sikkerhet og framkommenlighet for seg selv og andre: De største skurkene i denne saken, de mest uansvarlige, de største unnasluntrerne, de minst handlekraftige, er de norske politikere som i snart 50 år har flådd bilister og skattebetalere for tusenvis av milliarder og bare brukt en brøkdel på å oppruste veier (og annen infrastruktur. Les: NSB), med det resultat at selv Albania har flere motorveikilometer enn Norge.

Konsekvensene står å lese om i dagens Aftenposten på nett

Flere ti-års etterslep

Jeg har tidligere kommentert nyheten om at det ikke bare er det norske veinettet som lider under årelange forsømmelser, men at også jernbanen ligger håpløst etter.
I dagens Dagblad-magasin innrømmer samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at det handler om flere ti-års etterslep.
La oss for enkelthets skyld si at “flere” er det samme som 3. Da er det et etterslep som har bygd seg opp siden 1980. I den perioden har Arbeiderpartiet, som Meltveit Kleppa sitt Senterparti regjerer sammen med, hatt makten i tillsammen ca.16 år. I de øvrige 14 årene satt Sp i regjering sammen med H og Krf (Willoch og Syse) og V og KrF (Bondevik I) i tilsammen ca.9 år.
Jo, Kleppa vet nok hva hun snakker om.

Kjipe SAS

I dag fløy jeg med SAS fra Düsseldorf til København, en tur på en drøy time. Etter at flyet var kommet opp i marsjhøyde begynte serveringen. Siden jeg fløy “economy” regnet jeg ikke med å få noe mat, men at jeg overhode ikke kunne få noe som helst uten å betale overrasket meg. “Ikke engang en kopp kaffe?”, spurte jeg flyvertinnen. “Nei”, sa hun. “Det er bare på innenriks fly du får gratis kaffe”.
Okay.
Så vet vi i alle fall at SAS-annonsene som skryter av hvor mye bedre de er enn konkurrenten (les: Norwegian) bare gjelder innenriks. Utenriks er de like kjipe som lavpris-selskapene. På alt unntatt billettprisen, selvsagt. For den er like høy som før.

Samferdsels-verstingen Norge

At veibyggingen i Norge ligger 30 år på etterskudd er noe alle vet. At det vil ta 50 år med forserte bevilgninger å få et anstendig veinett begynner også å demre for oss.
Dette på tross av at vi bor i verdens rikeste land, med verdens høyeste samlede avgiftstrykk, og bompenger og avgifter rundt annenhver sving.

Dette er ille nok, og en knusende dom over flere ti år med totalt feilslåtte og utilstrekkelige veiinvesteringer. Feilslåtte fordi veimilliardene i stor grad har gått til meningsløse bro- og tunnelprosjekter i grisgrendte strøk på vestlandet, og utilstrekkelige fordi vi ikke er i nærheten av å ha et tidsmessis veinett.

Men så leser vi at det står like dårlig til med jernbanenettet. Fagfolk snakker om 30 års etterslep der også, og de siste ukenes togkaos forklares langt på veg med at verken spor eller rullende materiell holder den standard man skulle forvente i et nord-europeisk land i det 21.århundre.

Noe er riv ruskende galt her.

Våre politikere snakker så øyet blir stort og vått om viktigheten av å etterlate våre etterkommere mange hundre milliarder på et oljefond, slik at det blir mulig for dem å fortsette å finansiere det gigantiske rave-partyet som kalles ”velferdsstaten”. Jeg er redd festen tar brått slutt når våre barn og barnbarn oppdager den fulle rekkevidden av mange ti-år med forsømmelser på samferdselsområdet.

I forhold til våre politikeres manglende syn for samfunnsnyttige og fremtidsrettede samferdselsinvesteringer er det sant som det er sagt: Man trenger ikke å ha ræven full av penger for å drite seg ut, men du verden som det hjelper

Overskriften er ikke hentet fra dagboka til en 14-åring. Det er derimot en Twitter-melding som STORTINGSREPRESENTANT Dagrun Eriksen (KrF) sendte under Nobel-seremonien i Oslo Rådhus i går. Og hun var åpenbart i godt selskap, skal vi tro Peter Gitmark (H). Han kritiserer den utstrakte mobil- og kamerabruken fra stortingsrepresentantenes side under prisutdelingen, og mener det får oss til å framstå som idioter og tullinger. Den tanken har tydeligvis streifet Eriksen også, som sier at hun “håper ikke de vet at vi er stortingsrepresentanter”.

Nei, vi får håp de ikke vet det. Og så ønsker jeg Dagrun Eriksen en riktig god jul, og håper hun får mye fint tøy til Barbie-dukkene sine.

Jaglands stol-blemme

Aftenposten kan melde at Thorbjørn  Jagland glemte å trekk stolen ut for fru Obama i forbindelse med signeringen av protokollen i Nobel-instituttet.  Fra en side sett ingen stor sak; Michelle Obama trakk ut stolen selv, og satte seg. Fra en annen side sett et nytt eksempel på at denne mannen gir ny dybde og mening til begrepet KLOSSMAJOR. Det sies at vi får de politikerne vi fortjener, men et sted går grensen, og Thorbjørn Jagland befinner seg definitivt på feil side av streken. En ting er at han floppet/flopper som byggmester for Det norske hus, som statsminister, som partileder, som leder av Nobel-komiteen, men alminnelig folkeskikk må han da klare å tilegne seg??

Older Posts »